![]() |
Teikning av gard i Hornindal (ca. år 1950) |
Garden
Huset, som
opprinneleg er av tømmer, blei bygd om lag år 1900 og er blitt oppgradert fleire
gongar gjennom åra. Grunnen til at eg teikna denne garden er at far min vaks
opp her, og at eg har eit personleg forhold til denne plassen, då eg var her
mykje i min eigen barndom. Det er rett slett frå denne plassen familien min på
fars side kjem ifrå. Eg teikna av eit gamalt foto av huset slik det var på
1950-talet. På slutten av 50-talet var far min ein liten gut på denne garden. Som
folk flest på den tida livnærte familien seg av kyr, sau og det dei elles dyrka
– dei produserte det dei trong sjølve. Eg veit at besteforeldra mine òg hadde
ein hest på garden, noko som på den tida ikkje var allemannseie. Bestefar min
var kvalfangar, då det ikkje gav nok inntekt med berre å drive gard. Bestemor
mi var då den som styrte garden når han var til sjøs.
![]() |
Teikning av Eid kyrkje. |
Eid Kyrkje
Eid
kyrkje står på Nordfjordeid i Eid kommune i Sogn
og Fjordane fylke, og er ei tømra langkyrkje frå 1849. Arkitekt for
bygget var handelsmannen Claus Wiese frå Eid. Då kyrkja stod ferdig hadde
ho sitjeplassar til heile 900 personar, men etter ominnreiingar er det no plass
til 750. Kyrkja har takryttar midt over skipet. Innvendig vart kyrkja
dekorert med utskjeringar og dekormåling under leing av Lars
Kinsarvik i 1915.
Grunnen til
at eg valde å teikne dette bygget er at det ligg så mykje historie bak.
Samstundes er den eit sentralt bygg i min heimstad, og er eit naturleg
blikkfang.
![]() |
Teikning av Aasebø-huset. |
Aasebø-huset
H.D. Aasebø
landhandel på Nordfjordeid vart grunnlagd i 1860 av Didrik Aasebø.
Han kom frå
garden Åsebø ved Hornindalsvatnet, og var ein av fleire bondesøner som slo seg
opp som handlande og bygde store handelshus langs Eidsgata på Nordfjordeid då
Wiese- og Boalth-perioden med handel på storgarden Gjerde tok slutt. H.D.
Aasebø var ein av medskiparane av Eids Privatbank A/S.
Sonen Hans
Aasebø bygde det kjende forretningshuset «Aasebø-huset» med tårn i Eidsgata.
Butikken vart driven vidare av sonen til Hans, Dagfinn Aasebø, fram til han
vart pensjonist. Etter den tid har butikklokala vorte nytta til ein kombinert
gåvebutikk og kaffibar under namnet Didriks.
![]() |
Eidsgata med
Aasebø-huset til venstre rundt 1920. Foto: Isak Hellebust.
|
Eg tolkar
stiltypen til å vere sveitserstilen. Årsaka til det er at stilen kom i
1850-åra, og dette bygget er bygd i 1860. Samstundes er det andre kjenneteikn
som gjer at stilen kan vere sveitserstil: gavlane på bygningen blir framheva i
høve fasaden på langsida, symmetrikravet frå tidlegare er forlate, og bygningen
har uregelrette og komplisert bygningskropp full av utradisjonell innfall, slik
som tårn, ulike møneretningar, spir, asymmetrisk plasserte arker, m.m. I denne
bygningen er det og krysspostvindauge. Alle desse kjenneteikna gjer at dette
bygget må vere inspirert av sveitserstilen.
![]() |
Teikning av Gamlebanken (med tusjpenn). |
Gamlebanken
Bygningen er
eit lafta tømmerhus frå 1881.
Ein gong
husa den lafta tømmerstova på Nordfjordeid ein bank. I dag er Kulturhuset
Gamlebanken eit knutepunkt for kulturlivet i Eid. Kulturhuset Gamlebanken er òg
fyrst og fremst eit lokale for utstilling av ulike former for kunstuttrykk. Det
lafta tømmerhuset frå 1881 tente som banklokale i sytti år og som bibliotek i
tjue. På åttitalet var det nær riving, så nær at banktilsette som var innom det
støvete lageret spøkte med at ein ville gjere banken ei teneste ved å miste ein
sneip på golvet. Kommunestyret vart redninga. Dei ville ikkje la Sparebanken
Vest rive det eldste bygget i Eidsgata. Banken rusta i staden opp det
vindskeive rivingsobjektet for 7-8 millionar kroner.
![]() |
Teikning av Operahuset, Nordfjordeid |
Operahuset Nordfjord
Bygget ber
preg av å vere eit moderne funkisbygg. Namnet seier opera, men dette huset er
heile Nordfjord si storstove der alle typar scenekunst får boltre seg. Det er
difor heile kulturkommunen Eid si forteneste at Nordfjord har fått ein unik,
kulturell samlingsstad. Aktørar frå heile Nordfjord har engasjert seg i
arbeidet med å få realisert eit kulturhus som kan brukast til alle typar
scenekunst. Eid kommune har på mange måtar gjort eit kupp når det gjeld
samlokaliseringa med Eid vidaregåande skule. Ved at skulearealet kan brukast
til kultur på kvelden, har ein fått ei kompakt løysing for alle behov. Ei
fruktbar kopling mellom opera, kultur og skule med suveren arealøkonomi og
kulturpolitisk styrke.
![]() |
Planskisse av modellhuset. |
![]() |
Planskisse av modellhuset. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar